Kjærlighet og svik på bergan...

Folkeoperaen Donna Bacalao har en kvinnelig, fyrrig hovedperson skapt av dramatikeren Stig Nilsson for å gi liv til selve grunnvollen i Kristiansunds historiske klippfiskeventyr: Klippfiskkjerringa.

Dette arbeiderklassens ikon er den egentlige årsaken til at Kristiansund mot slutten av 1800-tallet ble Norges største klippfiskeksportør. For hva var vel byens klippfiskbaroner uten disse kjerringene på bergene, som gjorde alt grovarbeidet med å foredle torsken og gjøre den til lekker og etterspurt klippfisk - hovedingrediensen i den berømte matretten bacalao - som gjennom kulturutveksling med latinere fra flere land er blitt nasjonalrett også i Kristiansund.

Til musikk av Frode Alnæs forteller Stig Nilsson historien om Donna Bacalaos hverdag. Om slitet på klippfiskbergene. Om kampen for å overleve. Om sorgen over dem som havet tok. Men også om romantikken og gledene i hverdagen. Hun kalles Donna på folkemunne fordi hun er arbeidsleder på bergene, men også fordi den brunøyde skjønnheten fra Kristiansund antakelig er et produkt av et romantisk eventyr mellom en kristiansundskvinne og en sjarmør fra ett av de mange land klippfisken ble eksportert til: Italia, Spania, Portugal, Brasil, Argentina, Cuba...

Flere historier fortelles parallelt: For det første historien om Donna Bacalaos slit for å brødfø seg selv og sin datter, om vanskelighetene hun kommer opp i ved å hengi seg til både den ene og den andre, fordi hun lengter etter trygghet og omsorg, og fordi hun leter etter erstatning for den kjærlighet hun mistet da havet tok den hun elsket høyest av alle.

For det andre historien om klippfiskbaronene i Kristiansund, inklusive selveste Kristiansundskongen, menn som var gründere i sin tid, og som bygde seg opp store formuer gjennom klippfiskeksport. Konkurransen dem i mellom om å bli størst i byen, fører til renkespill og dramatikk, og til vinnere og tapere på næringslivets galei.

For det tredje selve historien om klippfiskeksportøren Kristiansund. Gjennom smarte investeringer, på tross av utenlandsk straffetoll på fisk, på grunn av forretningsteft og oppfinnelsen av nye måter å emballere fisk på, seiler klippfiskbaronene i Kristiansund forbi både Bergen og Trondheim på eksportkartet.

Men aller mest: er Donna Bacalo en ramsalt fortelling om ambisjoner og konkurranse, seiere og nederlag, om lojalitet og svik, om hverdag og fest og om lengsel etter landet på den andre siden av blånen. En fortelling om tro, håp og kjærlighet.

Med andre ord: en folkeopera, og en fortelling om deg og meg.

De to hovedintrigene

Fortellingen om Donna Bacalao utgir seg ikke for å være et historisk spill eller historisk korrekt. Folkeoperaen låner noen trekk av Kristiansunds historie som ramme. Resten er fiksjon.
Forestillingen åpner med klippfiskarbeidernes frykt for fremtiden. Det er svart hav og for lite fisk. Overtro florerer, og Trollkjærringa, som egentlig ikke kan spå, mener undergangen er nær.
Den gamle klippfiskbaronen dør.
Arvinger slåss om sitt, konkurrenter av avdøde ser sitt snitt til å komme høyere på strå. Den enes død er den andres brød.

Den avdødes unge sønn kommer hjem fra utlandet for å overta forretningene på vegne av sin mor. Han er visjonær, men ses på som en jypling av de andre klippfiskbaronene i byen. På tross av dette er det den fremtidige Kristiansundskongen vi her ser konturene av, som skal bli større enn dem alle, inklusive den argeste konkurrenten i byen: skipsrederen og eksportøren Klæppfesk-Olsen.

Nedgangstider, straffetoll på fisk og andre vanskeligheter driver flere av byens største aktører i konkurs, mens Kristiansundskongen og hans medhjelpere kjøper opp fiskevær og leverer råvarer til oppkjøpsskuter som kommer nordover, gir fiskerne de beste kredittene og finner opp en revolusjonerende ny og lufttett blikkemballasje, som loddes sammen og bevarer kvaliteten på råvaren over lang tid. Dermed gjør Kristiansundskongen det mulig også å nå fjernliggende markeder som Brasil, Argentina og Cuba.

Kristiansund blir Norges største klippfiskeksportør.
Sunnmøringen Orre Heite kommer fra Ålesund for å spionere på kristiansundernes suksess. Ryktebørsen vingler fra den ene klippfiskbaronens side til den andre, alt etter hvem som betaler best. Det samme gjør Trollkjerringa: Hun spår hva som helst. Mot god betaling. Den store klippfiskbaronens fremtidige kone liker dessverre ikke fisk. Klakkører og tjenerskap forsøker å gå sine velstående oppdragsgivere til hånde. Ja, her er både humor og alvor flettet sammen.

Det spektakulære og spesialbygde utesceneområdet på Vikaneset i Kristiansund viser både små og storslåtte opptrinn fra klippfiskadelskapets selskapsliv og allmuens lørdagsdans. Her står borgerskap og allmue mot hverandre i stor kontrast.

Tidsriktige bilder fra Kristiansunds historie blir gitt i en scenisk ramme som det neppe kan oppvises maken til i teaternorge. Her seiler ekte seilskuter inn i handlingen, og her flyr ekte sjøfugler ut og inn av scenelyset, mens om lag 150 aktører, noen av dem blant landets aller fremste sangere, fyller det digre scenerommet med den største produksjonen som Operaen i Kristiansund noen sinne har gitt seg i kast med. Innrammet av Vårherres egen scenografi.

Parallelt med de store scenebildene, pågår et kammerspill mellom Donna Bacalao, Kongen og Ryktebørsen, som utspiller seg midt i det store spillet. Ryktebørsen er en storsjarmør. Både Trollkjærringa og Åttemannsenka advarer Donna Bacalao mot å ha noe å gjøre med denne sjarlatanen, som er en troløs ryktspreder, og som trolig er far til både den ene og den andre. Ryktebørsen har et godt øye til Donna Bacalao. Det samme har Kongen, på tross av Donna Bacalaos lave rang. Han tiltrekkes henne også fordi hun er lojal mot ham, og bringer ham etterretninger om Klæppfesk-Olsens forsøk på å kjøpe opp arbeidsfolk og ødelegge for Kongens forretninger.

Donna Bacalao hengir seg til begge to, og blir gravid. Kongen sørger over sin rikdom, som ikke gjør ham lykkelig. Han elsker én som ikke elsker ham tilbake. Kongen kan uansett ikke bekjenne seg et eventuelt farskap. Av fornuft må han velge en kone av riktig rang og stand. Ryktebørsen vil gjøre hva som helst for å påta seg farskapet. Han elsker Donna av hele sitt hjerte. Men Donna vegrer seg og hun avviser ham i første omgang. Hun er sikker på at Kongen er far til barnet.
Spørsmålet avgjøres av barnets øyenfarge. Er det Kongen som er faren vil barnet forårsake en sosial skandale og skape en umulig situasjon for Donna.

Er Ryktebørsen faren, vil han kanskje like vel få den han elsker, og Donna Bacalao kan si ja til den hun innerst inne skulle ønske er det nye barnets far.
Kongen har blå øyne. Donna Bacalao og Ryktebørsen har brune. Barnet har...